12 dagers turbo-ferie!

Oi, hvor skal jeg begynne? For en opplevelsesrik ferie! Jeg har aldri gjort så mye, eller bukt så mye penger på 12 dager i hele mitt liv… Jeg får vel ta det kronologisk.

Det begynte mandag 19.mai, med at jeg og de tre andre norske jentene i klassen fløy til Cairns, en liten by ganske langt nord på øst-kysten av Australia. Der er det regnskog, og masse ekstremsport-tilbud, de lever stort sett av turisme så vidt jeg har skjønt. Den første dagen kjørte vi en times tid lenger nord, til Port Douglas, som vi brukte som base et par dager. Vi brukte en dag på båttur til Great Barrier Reef, det var en katamaran med ca 80 turister, og de hadde gratis snorkling og tilbud om å dykke på ordentlig. Jeg hev meg ut i det, tok et halv-times introduksjonskurs, og hoppet i vannet med våtdrakt, dykkerbriller og luft-tank på ryggen. Først var det ganske ubehagelig, å ikke kunne puste med nesa, og tenke på at jeg skulle ha mange meter vann mellom meg og lufta var uvant. Men jeg gjennomførte trenings-øvelsene, og svømte nedover. Det tok sikkert 15min før jeg virkelig kunne slappe av, men så var det bare herlig. Revet er bare helt fantastisk nydelig! Vi så massevis av koraller, selvfølgelig, og massevis av fisk i all verdens farger. Instruktøren gav oss en diger sjøpølse som vi sendte mellom oss, og vi så hai bare 3-4meter fra der vi var… Utrolig flott!

Dagen etter bar det ut i regnskogen, til Daintree og Cape Tribulation. Vi hadde kjøpt en pakke med gåtur i regnskogen, havkajakk-padling ved Cape Tribulation, og krokodillesafari. Vi hadde fantastisk vær, så padling over koraller på utkikk etter havskilpadder var skikklig herlig! Regnskogen var mørk å gå i, her er det krig mellom alle planter om ressurser som sol og næring, så det blir ikke så mye sol igjen på skogbunnen. Men bekkene og de små elvene var utrolig klare, vi badet i en av dem, det var rart å tenke på at bare noen kilometer lenger nede i samme elva lever det store saltvannskrokodiller… Og dem fikk vi sett 4-5 av senere på dagen, da kjørte vi en elvebåt langs Daintree River og kikket på de lokale krokodillene, den største var 5 meter lang og veide ca 500kg! Vi fikk også se treslanger, grønne frosker og blå fugler.

Så var dagen for de mest ekstreme tingene kommet; Skydiving og rafting. Jeg må innrømme at jeg hadde gruet meg en del, det skulle bli godt å komme på andre siden av hendelsene. Klokka 8 på morraen begynte det, med utfylling av masse papirer om at å hoppe i fallskjerm er farlig, og vi gjør dette på eget initiativ, og på egen risiko. (skjelve, skjelve) Så var det å komme seg inn i utstyret, og sette seg i bilen ut til flyplassen. Flyet var knøttlite, det var så vidt plass til oss i det, på gulvet. Opp til 4.200meters (14.000fot) høyde bar det, jeg ble mer og mer nervøs. Vi var framme alt for tidlig, de to parene foran meg forsvant ut av flyet, og jeg måtte ake meg mot luka, sett bena på trinnet utenfor flyet, og… Jeg måtte bare lukke øynene. Plutselig falt jeg på ryggen gjennom lufta, snurret rundt, og så jorda komme mot meg i en vanvittig fart. For en utrolig følelse! Det pep i ørene, kinnene flagret, og jeg kunne ikke annet enn å hyle! Vi falt og falt, i et helt minutt, før det kom et rykk og fallskjermen hadde åpnet seg. De neste 4-5minuttene fikk jeg styre fallskjermen på vei ned, og vi landet mykt mellom sukker-roe-åkrene. Alt var over på en time! Men for en opplevelse!

Rafting var ikke det store kicket etterpå, men veldig gøy det også. To timer i fosser i en liten, klar elv i regnskogen, kan gjerne gjøre det igjen =)

Med det meste av actionet over tok vi bussen ned til Airlie Beach for en 3-dager-og-3-netter-seiltur. Utrolig avslappende! Vi seilte i en gammel seilbåt, sammen med ca 30 andre, mellom øyene i Whitsunday-gruppen. Det er et utrolig flott sted, med korallrev og korall-strender, men det mest kjente er strendene i en bukt, kalt Whitehaven Beach. Der er den reneste sanda på jorda, den består av nesten 100% silikat, og er helt nydelig. Det at sanda er så ren gjør at man kan bruke den til peeling av huden, og til å pusse smykker i! Fra et par av de mange korall-strendene snorklet vi, og så massevis av fisk og koraller, noen så til og med en havskilpadde på nært hold, men så heldig var ikke jeg. Det meste av tiden slappet vi av på seilbåten, med bøker og samtaler, i sol og overskyet vær. Å bevege seg raskt framover drevet av vind, med bare lyden av bølger som slår mot båten og vind som blafrer i seilene, det er virkelig en flott opplevelse. Jeg koste meg som bare det i nettet foran på båten, med bare tau mellom meg og bølgene.

Men videre skulle vi! Nå til Hervey Bay for å komme over til Fraser Island, en annen av naturperlene på World Heritage List. Dette er verdens største sandøy, 123x15km stor. Det er bare sandveier der, så vi kjørte i en 4WD-buss, så vann og sand sprutet og vi hoppet høyt i setene. Også her hadde vi en gåtur i regnskogen, og vi så Lake McKenzie, en krystall-klar ferskvannsinnsjø midt inne på øya. Sanda her er den samme som i Whitehaven Beach, så det ble litt mer peeling, og vann med pH 4.5 skulle visstnok være som å skylle håret med balsam, så det måtte jo prøves… Nydelig sted var det i alle fall =)

De neste to dagene brukte jeg på å komme meg ned til Sydney, her jeg er nå. Jeg overnattet i Surfers Paradis, og tok meg noen timer i både Brisbane og Byron Bay. I regnet virket Surfers Paradise som en litt shabby versjon av Las Vegas, med strandlinje. Brisbane er dobbelt så stor som Oslo, og virket som en veldig hyggelig by, jeg koste meg med utsikt til Story Bridge og på vandring i botanisk hage. Byron Bay er den mest østlige bosettingen i Australia, jeg gikk en rask gåtur ut til fyrtårnet der, som er det mest østlige bygget i Australia. Det er et utkikkspunkt 300meter lenger øst, men dit turte jeg ikke gå i mørket… Tviler på jeg hadde sett så mye heller =)

Så nå er jeg tilbake i Sydney, og prøver å pakke kofferten på en måte som ikke gir meg overvekt på flyet, det blir en utfordring… Hjemme om 2 dager!!!

Ferdig med niende semester!!! (skrevet 18.mai)

Det er helt utrolig! Jeg er faktisk ferdig med det hele! Muntlig eksamen er bestått, venter bare på resultatet av skriftlig, burde stå på den også. Så nå er det ferie! I morgen reiser jeg til Cairns, en liten by ganske langt nord på øst-kysten. Der har de regnskog og sånn, håper jeg kan få prøvd meg på rafting og litt andre ting! Planen er å bruke to uker på å reise ned til Sydney igjen, innom Great Barrier Reef og litt øyer og strender. Skal prøve å få skrevet en gang underveis, hvis jeg finner en internett-kafe når jeg har tid til å skrive =)

Legger ut et bilde av litt folk i klassen, vi har jo blitt litt kjent i løpet av disse fire månedene. Facebook får hjelpe meg å holde kontakten =)

I går feiret vi 17.mai, med tog i sentrum av Sydney og middag med ANSA på kvelden. Jeg følte meg skikkelig norsk, det var så gøy å høre vestlands- og nordlands-dialekter igjen, og være i en stor gruppe der flertallet var blonde! Jeg var skikkelig stolt da vi sang ”Ja, vi elsker” gang på gang i toget, og på middagen, jeg visste ikke at jeg er så patriotisk… Gleder meg til å komme hjem til Norge om et par uker. Reiser fra Sydney imorra, det er så sprøtt!

Høsten er her...!

Oi, var det så lenge siden jeg skrev sist! Det er mye å gjøre på skolen for tida, med lange dager og foredrag på foredrag. Jeg har holdt foredrag om meningitt hos nyfødte, et uvanlig fenomen som heter ”brainstorming” hos alvorlig hjerneskadde, og har forberedt et om medfødte hjertefeil hos barn. Og imorgen er det første eksamen i pediatri (barn)! Siste er til fredag, er så klar for å bli ferdig med eksamenene altså!

Jeg prøver å nyte Sydney mens jeg kan, har tross alt bare én uke igjen her… Jeg har gått i timesvis i Centenniel Park (kan sammenlignes med Hyde Park i London eller Central Park i New York) det er som en skog klippet gress mellom trærne og bilveier innimellom. Jeg har gått kystlinja mellom Coogee Beach og Bondi Beach, nydelig! Utsikten fra 300meter høye Sydney Tower er beundret, og monorail prøvd ut (som en t-bane, bare 5-6meter over bakkenivå) Og jeg har vært på Paddington market, et digert innendørs marked, der de hadde alt fra smykker og klær til kjøtt og frukt, til mye bedre priser enn i butikkene! En tur på heste-veddeløp har jeg også hatt, på ”Royal Race….”, der det er om å gjøre å kle seg opp mest mulig, med kjole, høye hæler og hatt! Det nyeste er Rugby kamp på fredag. Jeg som aldri har vært på en fotballkamp en gang! Dette var en trenings-landskamp mellom Australia og New Zealand, med 34.571 solgte billetter og masse stemning da Australia vant 28-12. Rugby er et snodig spill altså, de kan kaste, sparke og løpe med ballen, det er om å gjøre å felle personen som løper med ballen, og målene er en linje på kortsida av banen med sikkert 20meter høye stenger som de kan sparke ballen mellom. Noe helt nytt for meg!

Et par turer ut av Sydney har jeg også hatt! Jeg var en helg i Melbourne igjen, måtte ha en skikkelig pause mellom nevrologi- og generell-delen av pediatrien. Det var deilig å bare slappe av, hadde jo sett mye sist jeg var der så trengte ikke stresse for å få med meg alt! Jeg var bare innom en utstilling på ”Australian centre for the moving image” der jeg brukte det meste av tiden i dataspill-avdelingen (prøvde ”guitar-hero” for første gang!), skikkelig artig! Og gikk en tur i bydelen St. Kilda, som har den beste stranda i Melbourne, fornøyelsespark og marked. Herlig =)

Helgen etter tok jeg en dagstur til hovedstaden i Australia, Canberra. Det var på Anzac Day, som er en offentlig fridag der de minnes alle som har deltatt i alle kriger Australia har vært med i. Det er merkelig altså, de har hatt veldig lite kamp i eget land (bare at den nordligste byen, Darwin, ble bombet sønder og sammen av japanerne under andre verdenskrig), men allikevel har så mange soldater dødd i kamp. Det har vel med at de er med i Commonwealth tenker jeg. Det var tydelig at vi hadde gått glipp av en skikkelig seremoni på den gaten de har alle monumenter for alle kriger og militærgrener, det var enorme tomme tribuner og tusenvis av plaststoler der. Men vi fikk se blomstene og kransene som lå ved monumentene, og noen veteraner i uniform med medaljer. Vi var også en tur innom Parliamentet, både inni og opp på taket.

Jeg koser meg på ”connect-group”, men har nå vært der for siste gang, det er litt trist. Da jeg var i Melbourne var jeg på søndagsmøte i en stor menighet som heter ”Richmond Assembly of God”, artig å se forskjellene og likhetene på menigheter! I dag er det søndag, og jeg gleder meg til å ta en pause i lesinga og gå på gudstjeneste i Hillsong. I dag feires morsdag her, skikkelig kommersielt fokus, de siste ukene har alle reklamer dreid seg om hva du kan finne på å gi til mor i dag… Gleder meg så til jeg er ferdig med eksamen! Og til det slutter å gjøre vondt i alle muskler etter treninga i går…

Pediatri for alle penga...

De siste to ukene har vært mest preget av skole. Det er vel egentlig derfor jeg er her, så det burde vel vært slik hele tida… Jeg begynner å bli litt mettet på turist-ting, det er vel også litt grunnen til at jeg prioriterer skolen høyere nå. Og så skal jeg ha to presentasjoner i neste uke, en for legene og en for studentene, kan det ha betydning? Hehe =) Jeg skal presentere to forskjellige pasienter, sammen med en annen student, foredrag på ca 20 og 60 minutter. En utfordring kan du si! Skal bli godt å bli ferdig med.

Det er så sprøtt at jeg bare har 5 uker igjen i Sydney! 4 uker til i Australia etter det, men allikevel, det er så mye jeg gjerne skulle sett og gjort i Sydney og området rundt, spørs om jeg rekker alt! Særlig når jeg ikke orker gjøre stort annet enn å gå i Hillsong og på kino for tida… Skole hver dag fra kl 8 til kl 4-6 på ettermiddagen har den effekten på meg…

Jeg har vært en tur i kinesisk vennskapshage da, som er midt i sentrum av Sydney. Det er som å plutselig være i Asia! Bygninger, planter, måten å organisere hagen på med fossefall og paviljonger… Skikkelig stilig! Sydney skyline er i bakgrunnen da, så man ikke tror man har blitt teleportert bort. Da vi var der var det noen som giftet seg i hagen, det var så nydelig! Gleder meg til brylluper i sommer!

Jeg har endelig vært inne i Sydney Opera House!! Ikke på omvisning, men på forestilling! Bare synd vi hadde misforstått, det var ikke en ballett, men et panel som diskuterte ballett… Haha, går det an! Vi fikk i alle fall sett innsida av hovedsalen da, og gått rundt inne i operahuset. De har faktisk veldig stilige toaletter, vaskene er bare en lang plate med grunne fordypninger. Det ser ut som en kjøkkenbenk, bare at man kan helle vann på den uten at det renner over hele rommet, men ned i en skjult renne på baksiden. Hovedsalen var for øvrig ganske trist. Det kostet så mye å bygge operaen at de ikke hadde råd til å utsmykke salen, så den består av grå betong…

Søndag var jeg på et arrangement kalt ”Flugtag”. Det var i botanisk hage, og det var sikkert minst 70.000 tilskuere (ikke at jeg er så flink til å vurdere størrelsen på slike folkemengder…) Det skulle være noe a la ”ta sjansen” i Norge, men er ikke helt enig. Folk hadde lagd egne fartøy, ja, og det ble sendt på TV, men der sluttet likheten. De hadde bygd ”fly”, ikke ”båter”, tok fart fra en 3-4meter høy plattform og hoppet utfor! De jeg så kom ikke så langt i grunnen, ikke horisontalt målt i allefall! Det rareste var at de ikke hadde høytalere for kommentarene og intervjuene, men sendte det ut på en radiofrekvens alle kunne stille inn på! Det hadde ingen fortalt til oss! Å se folk i rare kostymer hoppe utfor en plattform uten å høre en eneste kommentar var ikke det mest interessante jeg har opplevd. Men jeg har i alle fall opplevd det =)

I dag har jeg shoppet litt, i handlegatene i sentrum. Det hadde jeg faktisk ikke gjort før! Torsdag er handledagen her, med langåpent overalt, så jeg gikk rundt til det ble mørkt (etter at vi stilte klokka forrige helg, ja, en helg etter Europa, blir det mørkt allerede kl 6!). Jeg gikk til en bygning/kjøpesenter/kulturhus som heter Queen Victoria Building. Alt var dyrt, men jeg fikk se ca 110 år gammel byggestil og to enorme klokkespill. Skikkelig stilig faktisk! Nei, det blir ikke så mye sånt for tida, sitter mest med nesa i ei bok eller en pasient-journal. Håper jeg lærer litt i alle fall!

Påskeferie i ørkenen!

For en påske! Jeg har fått oppleve masse, det ble en skikkelig backpacking-tur, med minner for livet =)

Palmehelga var jeg i Melbourne (”hovedstaden” i Victoria) og besøkte noen venner i klassen som utveksler dit. Melbourne er en skikkelig koselig by! Og det stemmer virkelig det som står i reisehåndbøkene, det var en skikkelig europeisk følelse å være der. Herlig =) Jeg bodde hos vennene fra klassen, de leier en leilighet i et område av byen som minner ganske mye om Grünerløkka egentlig! Det var skikkelig stemningsfullt å spasere rundt i gatene der, blant små brune kaféer og puber, brukthandler og instrument-butikker. Jeg var der på slutten av en hetebølge, det var vel rundt 40grader om dagen, og ble så vidt under 30grader på natta. Det der blir jeg aldri vant til! Jeg lekte litt turist også da, spaserte rundt i handlegatene, Chinatown, Greek Precinct, Melbourne Museum, var inne i Parliamentet, oppe i Eureka Skydeck (300m høyt bygg, der bildet er tatt fra), kjørte trikk og bare koste meg. Jeg rakk også å kjøre litt av Great Ocean Road, en av Australias vakreste strekninger, helt langs kysten.

Jeg tok tog i 10 timer videre til Adelaide, ”hovedstaden” i South Australia. Det er en mye mindre by, mer landlig stemning. På kvelden hadde de et lys-show i den gaten der universitetet, museet, kunstgalleriet og alle de andre viktige bygningene ligger, det bestod av å kaste lys i alle farger og mønstre på bygningene. Skikkelig stilig faktisk! Og så føltes det ikke fullt så dumt å gå rundt der med kamera når det var masse mennesker som tok bilde av lysene i tillegg til meg =)

Dagen etter reiste jeg videre på en 27 timers togreise til Alice Springs, midt inne i Australia. Det er første halvdel av en reise kalt ”The Ghan”, det skal være en av verdens vakreste reiser med tanke på landskapet du kjører gjennom. Og det var virkelig fantastisk. Å kjøre rett fram i over et døgn, stort sett uten et eneste hus eller en vei i nærheten, over enorme sandsletter, tørre elveleier og savanne-lignende områder… Det er ikke så lett å beskrive! Tenkte på dere hjemme som feiret Farmors 80-årsdag denne dagen… Jeg fikk masse tid til å lese og skrive litt for meg selv da, og bare slappe av, herlig!

I Alice Springs (Northern Territory) bare overnattet jeg, før jeg ble plukket opp av en 14 seters 4WD-buss (ombygd lastebil) for å dra på ørkentur i tre dager! Det var virkelig en opplevelse. Vi så Uluru (Ayers Rock, bildet) ved solnedgang og –oppgang, vandret nesten helt rundt den, vandret i Kata-Tjuta (the Olgas), gjennom Valley of the Winds, rundt Kings Canyon (bildet), inn til Garden of Eden (en billabong; stillestående vann, i enden av dalen)… Naturen der er virkelig helt unik! Du ser uendelige, flate sandsletter, og plutselig stikker en 500m høy ”stein” opp av sanda! (Uluru 348m, Kata Tjuta 546m) Og fargen! Jeg kommer fortsatt ikke over det, både fjell og sand er virkelig skikkelig røde! Skoene blir helt ødelagt da, får aldri av det røde støvet igjen… Men der ute sov vi da, alle 11 deltakerne på turen, i ”swags” (en slags pose av tykk lerret med en tynn madrass og sovepose inni) under åpen himmel, lagde mat over leir-bålet, tilberedte kenguru-hale på ekte aboriginer-vis (jeg og to andre smakte på den), gravde etter larver å spise, kjørte rundt uten å bry oss om det var vei der eller ikke… Virkelig en opplevelse! Jeg fikk til og med sett en kenguru, en rock-wallaby, en ørn, mange falker, ridd på en kamel og sett en liten tornado!

Men alt har en slutt… Nå er jeg tilbake i Sydney, og har akkurat blitt ferdig med dag to av pediatri (barn) undervisningen jeg skal ha i åtte uker nå. Litt av en overgang å gå rett på 8-9 timer forelesninger pr dag! Men det skal nok bli spennende! Har undersøkt min første lille gutt i dag, 8-åring med cystisk fibrose. Jo da, detta kan bli bra vettu! =)
PS: I dag så jeg Nicole Kidman! Helt sant, helt sikker, hun besøkte barna på den avdelingen av sykehuset som jeg var på! Hun sto sikker bare 1,5m fra meg, på andre siden av et vindu. Det nærmeste jeg noen gang har vært til Hollywood…

How great is our God!

Wow, der var første ”semester” forbi!! De åtte ukene forsvant jammen fort! De to siste dagene har jeg hatt muntlig og skriftlig eksamen, den første gikk sånn nogenlunde, den andre var forferdelig vanskelig. Det hadde kanskje hjulpet å ha kommet gjennom hele pensum først… men når vi får beskjed om at vi skal ha en eksamen 7 dager før den skal være, og jeg allerede har meldt meg på og betalt for en firedagers konferanse i den perioden… da kommer jeg gjennom det av pensum jeg kommer gjennom! Det var Hillsong Womens Conference (Colour) jeg var på, og det var så fantastisk at jeg kunne ikke la være å gå på alle 5 møtene hver dag…! Jeg og Julia fra Russland. Jesus var virkelig til stede! Og jeg fikk lære mer om hvem Han er, og hvordan han tenker. Awsome!

Litt fakta om konferansen: (bilde+video)
- på Acer Arena, en del av olympiaparken, Australias største innendørs stadion!
- Ca 16.000kvinner, pluss ca 2.000frivillige
- Fra minst 35 forskjellige land, alle verdensdeler!
- Talere: Louie Giglio, J. John, Priscilla Shirer, Bobbie Houston, Marilyn Skinner!
- http://www.colourconference.com/
Etter konferansen, på søndagen, var det innspilling av cd på samme stadionet. Jeg kunne ikke holde meg unna… Måtte bare gå, og være sammen med Jesus! Jeg fikk med meg tre venner som ikke går i Hillsong til vanlig heldigvis, så blir det ikke bare om meg liksom =)

Jeg er altså forhåpentligvis ferdig med første “semester”, svangerskap og gynekologi. Jeg har lært masse (forhåpentligvis nok til å stå på eksamen…), fått se masse pasienter, være assistent på sikkert 15 forskjellige operasjoner, kjent på sikkert 50 gravide mager, sett tre fødsler og tatt imot en baby selv! Jeg har enda ikke vent meg til det, ikke etter 11 keisersnitt en gang, det er fortsatt like utrolig når en baby tar sitt første pust. Nydelig altså! Neste semester, som begynner etter påske, skal jeg lære om barn. Det blir spennende, gleder meg masse =)

Det jeg har gjort og sett av Sydney siden sist er vel kino, biljard, Sjømannskirka, Hillsong Hills (jeg går i City), grillet på Coogee Beach, vært på Powerhouse Prom (Hillsong arrangement), sett Gay Parade på Mardi Gras (bilde) (Sydney er visstnok ”homse-hovedstaden” i verden, unnskyld uttrykket, det er slik de sier det!) skole, skole og skole. Det har vært en hektisk periode! Men utrolig mye gøy også!

Jeg har vært ute av Sydney bare en eneste helg, da kjørte jeg og et par venner til Blue Mountains, det er et fjellområde vest for Sydney som skiller kystlinja fra ørkenen innenfor. Navnet har det fått pga den blå eykalyptus-dampen som fyller området når sola varmer opp trærne. Det var et helt utrolig syn! Fantastisk deilig å være ”ute av byen” litt, selv om småbyene i Blue Mountains blir regnet som forstedene til Sydney av mange. Vi kjørte en vei litt utenom allfarvei på vei ut, det var herlig å ikke se et eneste hus hvor enn jeg så! Det er flott med bebyggelse altså, jeg bare puster litt mer fritt i naturen… Siden vi hadde bil kunne vi stoppe på litt utkikkspunkter som ikke er så vanlige for turister, det er absolutt å anbefale! Men vi kunne ikke la være å stoppe ved ”Three Sisters” (se bilde), som er den store turistmagneten der, går ikke an å reise til New York og ikke se Statue of Liberty liksom… (sammenligning av tre søstres betydning for Blue Mountains for de som ble i tvil ;) ) Å stå på toppen av ås-kammen og se utover en dal fylt av eukalyptus-trær, med bratte, gule fjellsider langs kanten og bare uendelig natur. Å skimte et elveleie i bunnen, å se et 100meter (?) høyt fossefall forsvinne ned i skogen, å høre bare stillhet og susen i trærne. Å se solnedgangen fra Tre Søstre, at sola synker ned bak åskammen omgitt av fantastiske farger, mens en blå-grønn lett tåke stiger opp fra trærne i dalen under oss, og en søt sitron-aktig lukt av tåken omgir oss. Utrolig flott! Et snev av Himmel på jord.

(Bildet er tatt av meg faktisk! Blue Mountains, den kvelden vi var der =) Umulig å få med fargene som egentlig var der... )

Vin, ost og vakker natur!

Ja, da er det nesten to uker siden sist! Tida går utrolig fort! Men samtidig får jeg oppleve ganske mye, så det virker veldig lenge siden jeg forlot kulda og snøkaoset i Norge.

Skolen går sin gang, jeg har hatt et par uker med middels mengde undervisning, det har vært utrolig avslappende. Men nå kommer to uker med nesten bare fulle dager, dvs i verste fall fra 7 til 19. I dag var en slik dag, på fødestua. Imorra skal jeg først på operasjonssalen fra kl 7, og så videre til en infertilitetsklinikk på ettermiddagen, kanskje jeg er heldig og er ferdig til 5… Det er fortsatt veldig interessant, veilederen min er veldig hyggelig, det eneste er at jeg merker jeg ikke prioriterer lesing av pensum høyt nok… Skal prøve å skjerpe meg denne uka!

Siden sist har jeg vært i Hillsong flere ganger, spasert over Harbour Bridge, vært på salsa-steder, vært på stranda, sett kinesisk nyttårsparade, sett solnedgangen bak Sydney Opera House, smakt kenguru, vært i Royal Botanic Gardens (se bilde), vært på kino, vært ute med jentene i klassen på middag, vært på vin-smaking i Lower Hunter Valley, spasert Manly Scenic Walkway og vært på TropFest! Det går knapt en dag uten at jeg får prøvd noe nytt, kjempegøy! Men slitsomt også, det blir ikke så alt for mye søvn kan du si, men sove kan vi gjøre når vi blir gamle =)

Kinesisk nyttårsparade var veldig stilig. Det var søndag 10., jeg stod opp ”tidlig” og dro inn til Chinatown, og fikk faktisk et ganske bra ståsted! Jeg tok masse bilder, og filmet litt. Ordføreren i Sydney var en av de som ledet an paraden, så har jeg fått sett henne også! Det er bare utrolig flotte drakter de har! (se bilde) Og mange rare også selvsagt, de er skikkelig kreative og bruker egen kultur masse. Det var ”keisere”, ”prinsesser”, terrakotta-soldater, rotter (det var overgangen mellom grisens og rottas år), drager, folk med stylter som en del av kostymet, te-bord rundt livet… Skikkelig stilig =)

Lower Hunter Valley (bildet, en av vingårdene) ligger ca 45 min kjøretur nordøst (tror jeg) for NewCastle, som ligger ca 2 timers kjøretur nord for Sydney. Chris, en av gutta fra Oslo, hadde bursdag for noen dager siden, så vi gav ham en vin-smakings-busstur i bursdagsgave, og ble selvsagt med vi også. Landskapet er utrolig flott her, det er fantastisk å bare komme litt ut av byen også. Vi kjørte mest gjennom eukalyptus-skoger, før vi i Hunter Valley kom til store beitemarker og vingårder. Vi var innom 5-6 vingårder, 2 oste-fabrikker, 2 sjokolade-fabrikker og 2 oliven-fabrikker. Både vin, ost, sjokolade og oliven var stort sett veldig gode! Men jeg vet hva jeg skal styre unna fra nå av også… På vei hjem så vi en flokk på 20-30 kenguruer eller wallabyer som koste seg på et jorde, uvant altså…

Manly Scenic Walkway er en fire timers spasertur (hvis du nyter turen, egentlig ca 10km) mellom Spit Bridge og Manly. (bildet er fra rett i nærheten av Spit Bridge) Manly er stedet for Manly Beach, som er en av de flotteste strendene i Sydney, og den som anbefales for nybegynnere på surfebrett (jeg må snart få prøvd surfing altså!) Turen går langs kysten, både i strandkanten og oppe i åsene bak. Det var utrolig flott! De har lagd en skikkelig sti de fleste stedene, med små trebroer over små bekker og platåer ved utsiktspunkter. Jeg og Dorothea gikk med unntak av de første 1,5km barfot… Det gav en ekstra smak av naturen, en del av opplevelsen! Selv om jeg i dag, dagen etter, fortsatt har ganske såre fotsåler og legger…

I går kveld var vi på TropFest. Det er en stor kortfilm-festival som holdes utendørs her i Sydney hvert år. Det var ganske artig, jeg synes som regel kortfilmer er ganske sære, og det var jo noen av dem også, men av de 15 filmene vi så var de fleste ganske underholdende og gøye =) Kan anbefales! Sydney blir bare bedre og bedre, den blir nok en av mine favorittbyer i verden. Flott er den også!

Fødsler, TimTam og salsa...! (6. februar)

Today I will write in Norwegian only. If someone actually reads the English version, please let me know, and I will translate it! It is just, if nobody reads my blog in English anyway, I will not take the time to translate it every time. But no worries if you do not understand Norwegian, just mail me and I will gladly practice my English spelling in translating =) Mail me at char_rois@hotmail.com.

10 dager siden sist! Så da skal jeg prøve å skrive litt om mine Sydney-opplevelser igjen =) Skolen tar mye tid, alle har forskjellig timeplan og min er sånn midt på treet i forhold til mengde. Det vil si at jeg er på skolen hver dag, men ca halve uka har jeg bare halve dager. Så da kan jeg prøve å få lest litt også! Vi har forelesninger en dag i uka, og klinikker de andre. Jeg har vært på en god del poliklinikker til nå, både gynekologi, svangerskap, jordmor og dag-kirurgisk. Mandag var jeg på fødestua for første gang, det er 12 timers skift, gjett om jeg blir sliten! Etter å ha ventet på pasienter de første seks timene, og så vente på at barnet skulle bli født de neste seks timene fikk jeg lov til å være med inn til en annen jordmors pasient som var ganske nær å føde. Så 5 minutter etter at mitt 12-timers skift var over fikk jeg se et barn komme til verden! Det gjorde det nesten verdt alle timene med venting og lesing, det var helt fantastisk! Mødrene her får velge mellom flere alternativer når de skal føde, om de vil være hjemme, i jordmorklinikker, ha epidural, bare lystgass, keisersnitt… Mange alternativer. Hun jeg så føde hadde valgt epidural, så hun hadde ikke smerter, og var bare ivrig og spent mellom riene, og spurte hele tiden hvor langt det var kommet nå, hvor mange rier jordmoren trodde det var igjen osv. Det ble en god opplevelse for meg også =) I kveld skal jeg på mitt neste fødestue-skift, 12 timer, fra 19.00 til 07.00 neste dag… Håper noen føder i alle fall, hvis ikke kommer jeg til å sovne… (bildet er tatt fra stua der vi bor, du kan se skolen min, UNSW, og byggene nærmest oss er sykehuset vi har praksisen på)

I går så jeg keisersnitt for første gang også, utrolig stilig! Jeg fikk ”scrubb in”, dvs ta på meg alt det sterile tøyet, etter å ha skrubbet hendene i minst fem minutter, men så få lov til å komme helt inn på operasjonsfeltet. Jeg fikk kjenne hvordan barnet lå inni livmoren, direkte på livmoren! Dvs uten hud, hinner og muskler mellom, bare direkte på livmoren. Det er bare helt utrolig hvordan den lille blågrå dokka som kommer ut plutselig trekker pusten og begynner å skrike! Virkelig et mirakel!

Hillsong er fortsatt fantastisk, jeg har blitt med i en slags bibelgruppe der, de kaller det ”connect group”. I min gruppe er det faktisk ingen fra Australia da, vi er tre nordmenn, en fra Sverige, to fra Mexico, en fra Brasil, en fra Russland og en fra Taiwan (en del av Kina). Det er så stilig å snakke med dem om tro, og at vi faktisk tenker så mye likt selv om vi kommer fra så ulike land og kulturer! Disse jentene har virkelig et solid grunnlag for troen, og har masse kunnskap om Bibelen og erfaring med livet i fellesskap med Jesus. Jeg føler meg privilegert som får være med der! Ungdomsmøtene der er også bra, topp å treffe igjen folk fra retreat, og treffe nye hver gang jeg er der =)

Jeg har fått integrert litt mer av Australia i livet mitt her også nå, i tillegg til språket (jeg har begynt å snakke engelsk-norsk allerede, som i dag da jeg sa jeg ”ikke hadde trengt å ”bringe” solbrillene mine til stranda, pga regnet”… Kjenner du deg igjen, Caroline?) Jeg bruker Australsk bankkort, kjøper stadig nye busskort, begynner aa bli vant med edderkoppene (se bilde), spiser TimTam med te (utrolig godt, skjønner godt du savner det Veronica!) og har smakt Vegemite. Det er en slags pålegg de har her, smakte det for en uke siden og jeg blir fortsatt uvel ved tanken på det… Det var helt utrolig forferdelig! Det smakte bare gjær, litt salt, forferdelig ettersmak… Grusomt, måtte bare pusse tennene, kinnene, tunga og alt mange ganger etterpå, og allikevel følte jeg meg skikkelig uvel. Uten tvil det verste jeg noen gang har smakt! Men nå har jeg i alle fall smakt det, aldri igjen…

Søndagen var jeg en tur i Sjømannskirka sammen med de norske jentene fra ”connect”-gruppa mi. Risgrøt og vafler, veldig godt =) Jeg hadde tenkt å kjøpe litt Freia-sjokolade også, men det var de tom for dessverre. Får gå igjen en annen gang =)

Jeg har også rukket å gå på salsa-bar to ganger siden sist jeg skrev! Jeg som ikke kan danse i det hele tatt… Men det er utrolig gøy altså! Bare å dukke opp der, og begge gangene ble jeg bedt opp til å danse av gutter før det var gått to sanger liksom… Gutta her er utrolig flinke til å ta initiativ! Det kunne absolutt gutta hjemme lære litt av ;) En av de jeg danset med inviterte meg på jazz-konsert sammen med noen av hans venner tirsdag, og jeg kan jo ikke si nei… Det var en opplevelse, utrolig spesielt, men artig å ha sett/hørt. Bandet bestod av en på trommer, en på trompet og en på laptop. Det var faktisk stilig, ikke så mye melodi og sånn, mer å lage mest mulig rare lyder og sette det sammen med en rytme, og så ble faktisk resultatet ganske stilig. Men jeg tror ikke det blir noen ny favoritt for å si det sånn.

Det er vel det jeg har opplevd de siste 10 dagene. Send en mail hvis du lurer på noe eller har noen oppdateringer hjemmefra! Tenker på dere også, i uvær og snø… Håper det blir en skikkelig vinter snart, eller at våren kommer fort der hjemme =)

Bildet er litt uklart, men av Dorothea, den tyske jenta på ganga jeg bor på, henne har jeg blitt ganske godt kjent med. Vi er her på en restaurant på Darling Harbour, rett før vi gikk på salsa-bar. Knallbra =)

Sydney, here I come!!!

Hello from Australia!! I arrived safely January 15th, and have pretty much passed the jet-lag days. On my fourteenth day I already look back at some amazing moments I have had here.
Hallo fra Australia!! Jeg kom trygt fram den femtende januar, og har kommet over det verste av jet-lag-en. På min fjortende dag her kan jeg allerede se tilbake på mange fantastiske øyeblikk jeg har hatt her.
We (Lena, Marte, Kristin and Chris) arrived Sydney at 7 in the morning, dead tired and ready to get confused by the language, the heath and the geography that we were to spend our next five months trying to get used to. By different cars we all got to our accommodation, which is a staff residence at the Royal Hospital for Women. It is cheap and thereby not the best standard. That is, we have one little bedroom each, including a bed on wheels, a funny chair, a desk and a big closet. We share toilets, showers, kitchen and a common room with about 20 others, including fridge and all the kitchen equipment. It is mostly ok, the worst part is all the cockroaches. I have gotten used to cooking dinner with a couple of them as an audience, but when I switch on the lights at night and hundreds of them cover the kitchen floor, that is still a little gross… and probably a hazard to our health. The view from my room is pretty nice though. Sydney consists of mostly one or two story houses, like lots of small villages, and we live at the 10th floor, making it such a nice view across all the other houses. (picture)
Vi (Lena, Marte, Kristin og Chris) landet I Sydney klokka 7 om morgenen, dødtrøtte og klare til å bli forvirret av språket, varmen og geografien vi skulle tilbringe de neste fem månedene på å bli kjent med. Vi reiste med hver våre biler til stedet vi skulle bo, som er ei blokk for ansatte ved ”Royal Hospital for Women”. Det er billig, og derav følger en ikke alt for bra standard. Det vil si, vi har et lite soverom hver, med en seng på hjul, en merkelig liten stol, en pult og et stort garderobeskap. Vi deler do, dusj, kjøkken og fellesrom med ca 20 andre, inklusive et kjøleskap på deling og alt kjøkkenutstyret. Det er stort sett ok, det verste etter min mening er alle kakerlakkene. Jeg har blitt vant med å lage mat med et par av dem som publikum, men når jeg slår på lyset om kvelden og kjøkkengulvet er dekket av dem, da er det litt ekkelt altså… for ikke å snakke om at det ikke er helt helsemessig bra. Utsikten fra rommet mitt er i allefall bra! Sydney består stort sett av hus som er maks to etasjer høye, så det ser ut som masse små landsbyer inntil hverandre. Vi bor i ellevte etasje, og får dermed en fantastisk utsikt over store deler av byen. (første bilde)
We arrived a Tuesday, and did not start school before the next Monday, so the first few days we spent acting tourists. We went to Coogee beach, which is the closest to where we live, only a 20 min walk. We went to Sydney city centre by bus to see the Sydney Opera House (picture) and Harbour Bridge, but only to see, not to enter or cross. We will try to do that when we get other visitors we have to show Sydney. One day we spent at Taronga Zoo, which is a really big zoo with animals form all over the world, and of course the Australian animals such as kangaroo, wallaby, wombat, koala, platypus (which are really small and very very cute by the way), emu… Luckily no dingos, I do not like their reputation. Another day we went to Sydney Aquarium (picture), to see fish from everywhere, walk through a tank full of shark and other big fish, see seals, corals, clown fish etc. And a couple of days we had to check out the night life of Sydney, we went to both Bondi Beach and Kings Cross, both are really popular places to go clubbing, and none of them were in my taste. I like dancing, but I do not like “the meat market” as most clubs represent.
Vi ankom byen en tirsdag, og skulle ikke begynne på skolen før mandagen etter, så den første lille uka lekte vi turister. Vi gikk til Coogee Beach som er bare en 20 min gåtur unna der vi bor. Vi tok bussen til sentrum av Sydney for å se operahuset (bilde) og den berømte broa i havna, men bare for å se, ikke gå inn i eller over, det vil vi gjøre når vi får besøk som også vi skal vise fram byen til. Vi var en dag i Taronga Zoo, en diger dyrehage med dyr fra hele verden, og selvsagt også de australske, som kenguru, wallay, wombat, koala, nebbdyr (som er veldig små og veldig veldig søte), emu… heldigvis ikke noen dingoer, jeg liker ikke ryktet deres. En annen dag var vi i Sydney Aquarium, og så fisk fra hele verden, gikk gjennom en diger tank full av hai og andre store fisker, så seler, koraller, klovnefisker osv. Og et par dager måtte vi jo bare sjekke ut nattelivet i Sydney. Vi var i både Bondi og Kings Cross, som begge er veldig populære steder å gå ut, ingen av dem falt helt i smak for min del. Jeg liker å danse, men jeg liker ikke ”kjøttmarkedet” som stedene er preget av.
The very first Sunday I was in Sydney, I of course had to visit Hillsong Church! I went, by myself, to the Hillsong City Church. It was wonderful, I really liked it. A bit to much charismatic, but the worship is genuine and the preaching bible true and relevant for my daily life. And they receive new people in such a good way! The moment the service was over I was personally invited to a welcome lounge, got to meet a few people my age, got lots of information about the church and what it is offering for my age group, and I signed in for a “Summer Retreat” the next weekend. I am pretty sure Hillsong will be my church as long as I am here.
Den første søndagen jeg var i Sydney matte jeg selvsagt gå i Hillsong! Jeg gikk, alene, til Hillsong City. Det var fantastisk, jeg likte det virkelig. Litt vel karismatisk, men lovsangen var ekte og forkynnelsen bibeltro og relevant for dagliglivet. Og de tok imot nye folk på en enestående måte! Straks gudstjenesten var over ble jeg personlig invitert inn på en slags velkommen-kafe, og ble introdusert til flere på min alder, fikk masse info om kirka og hva de tilbyr til min aldersgruppe, og jeg meldte meg på en slags sommerleir neste helga. Jeg er ganske sikker på at Hillsong blir min kirke så lenge jeg bor her.
Monday we started school, really softly. About 1,5 hours with information and that was it. Tuesday we had lots of lectures, and we even had homework for this day. Wednesday was more orientation, about infection control, the library and other stuff we need to know, and I got to meet the doctor who will be my personal supervisor and who will constantly review me in the clinics. He seemed pretty nice, luckily. Thursday was the big day, finally we were going into the clinics. I had midwives clinic in the morning and antenatal clinic in the afternoon. At the midwives clinic no patients showed up, so I got to read a lot instead, but at the antenatal clinic I got to examine four pregnant women! Not by myself of course, under guidance and supervision, but still, really nice =)
Mandag startet skolen, helt forsiktig, med ca 1,5 time med informasjon. Tirsdag hadde vi masse forelesninger, og vi hadde til og med hjemmelekser til denne dagen. Onsdag var det mer info, om smitteregimer, biblioteket og andre ting vi må vite, og jeg møtte legen som skal være min personlige veileder og som vil vurdere meg konstant på klinikkene. Han virket ganske grei, heldigvis. Torsdag var den store dagen, endelig skulle vi ut i klinikken. Jeg skulle på to poliklinikker, en jordmor-drevet klinikk på formiddagen og en svangerskapsklinikk på ettermiddagen. På jordmorklinikken dukket det ikke opp noen pasienter, så jeg fikk lest en del i stedet, men på svangerskapsklinikken fikk jeg undersøke fire gravide kvinner! Ikke alene selvsagt, men under veiledning og observasjon, men allikevel, det var ganske bra =)
Thursday through Saturday I went to “Summer Retreat” (picture of me and Lea, a Brazilian girl I got to know) at Gosford, close to Newcastle. I totally loved it. It was a lot like “Impuls” in Norway, with sermons twice a day and electives on the full day. I slept at a beach house together with nine other girls, with a beautiful view of the beach and the ocean. The girls were really nice, and I got to know a lot of people, from all over the world. Even from Norway! Even form my own little high school in Mandal! The world sure is small…
Torsdag til lørdag var jeg på “Summer Retreat” (bilde av meg og Lea, ei brasiliansk jente jeg ble kjent med) i Gosford, i nærheten av Newcastle. Jeg syntes det var fantastisk! Det lignet en del på Impuls i Norge, med møter to ganger om dagen og valgseminar på den hele dagen. Jeg overnattet i et strandhus sammen med ni andre jenter, vi hadde en fantastisk utsikt over stranda og havet. Jentene var veldig hyggelige, og jeg ble kjent med en god del folk. Til og med folk fra Norge! Til og med en fra Mandal videregående, min klasse! Verden er jammen ikke stor…
Saturday was Australia Day, similar to Norwegian “17th of May”. The beaches were crowded, everybody were having a barbeque, and for the people who were in the city there was free outdoor concerts everywhere, thousands of people, and lots of fireworks at night. I spent it at Gosford, with a barbeque and a couple of hours at the beach as my part of the celebration.
Lørdag var det “Australia Day”, noe lignende norsk 17. mai. Strendene var overfylte, alle skulle grille, og for de som var i byen i Sydney var det gratis utendørskonserter overalt, tusenvis av mennesker i gatene, og mengder med fyrverkeri på kvelden. Jeg var i Gosford, hvor grilling og noen timer på stranda ble min markering av dagen.
Sunday all the Norwegians went to Coogee Beach, including me. I finally took a bath in the ocean, which was a totally different experience form Norway. The waves are probably up to at least 2 meters, and you have to dive through them to not get swept away by them. And with a new wave every 15 seconds, I got really exhausted! It was a lot of fun though =) I went to Hillsong City in the afternoon, and finished the evening trying to relax and heal my long lasting cough…
På søndag dro alle vi norske til Coogee Beach igjen. Jeg fikk endelig badet i havet, og det var en totalt annerledes opplevelse enn i Norge. Bølgene er sikkert minst 2 meter høye, og du må stupe gjennom dem for ikke å bli dratt med innover på land. Og med ny bølge for hvert 15.sekund ble jeg skikkelig sliten! Men det var velidig moro også da =) Jeg gikk til Hillsong City igjen på ettermiddagen, og fullførte kvelden med å forsøke å slappe av og bli kvitt den langvarige hosten min…

Testing, testing, 1, 2, 3, testing....

Da var det forsøk på å lage en blogg altså. Håper det går an å endre teksten etterpå...