Oi, hvor skal jeg begynne? For en opplevelsesrik ferie! Jeg har aldri gjort så mye, eller bukt så mye penger på 12 dager i hele mitt liv… Jeg får vel ta det kronologisk.
Det begynte mandag 19.mai, med at jeg og de tre andre norske jentene i klassen fløy til Cairns, en liten by ganske langt nord på øst-kysten av Australia. Der er det regnskog, og
masse ekstremsport-tilbud, de lever stort sett av turisme så vidt jeg har skjønt. Den første dagen kjørte vi en times tid lenger nord, til Port Douglas, som vi brukte som base et par dager. Vi brukte en dag på båttur til Great Barrier Reef, det var en katamaran med ca 80 turister, og de hadde gratis snorkling og tilbud om å dykke på ordentlig. Jeg hev meg ut i det, tok et halv-times introduksjonskurs, og hoppet i vannet med våtdrakt, dykkerbriller og luft-tank på ryggen. Først var det ganske ubehagelig, å ikke kunne puste med nesa, og tenke på at jeg skulle ha mange meter vann mellom meg og lufta var uvant. Men jeg gjennomførte trenings-øvelsene, og svømte nedover. Det tok sikkert 15min før jeg virkelig kunne slappe av, men så var det bare herlig. Revet er bare helt fantastisk nydelig! Vi så massevis av koraller, selvfølgelig, og massevis av fisk i all verdens farger. Instruktøren gav oss en diger sjøpølse som vi sendte mellom oss, og vi så hai bare 3-4meter fra der vi var… Utrolig flott! 
Dagen etter bar det ut i regnskogen, til Daintree og Cape Tribulation. Vi hadde kjøpt en pakke med gåtur i regnskogen, havkajakk-padling ved Cape Tribulation, og krokodillesafari. Vi hadde fantastisk vær, så padling over koraller på utkikk etter havskilpadder var skikklig herlig! Regnskogen var mørk å gå i, her er det krig mellom alle planter om ressurser som sol og næring, så det blir ikke så mye sol igjen på skogbunnen. Men bekkene og de små elvene var utrolig klare, vi badet i en av dem, det var rart å tenke på at bare noen kilometer lenger nede i samme elva lever det store saltvannskrokodiller… Og dem fikk vi sett 4-5 av senere på dagen, da kjørte vi en elvebåt langs Daintree River og kikket på de lokale krokodillene, den største var 5 meter lang og veide ca 500kg! Vi fikk også se treslanger, grønne frosker og blå fugler.
Så var dagen for de mest ekstreme tingene kommet; Skydiving og rafting. Jeg må innrømme at jeg hadde gruet meg en del, det skulle bli godt å komme på andre siden av hendelsene. Klokka 8 på morraen begynte det, med utfylling av masse papirer om at å hoppe i fallskjerm er farlig, og vi gjør dette på eget initiativ, og på egen risiko. (skjelve, skjelve) Så var det å komme seg inn i utstyret, og sette seg i bilen ut til flyplassen. Flyet var knøttlite, det var så vidt plass til oss i det, på gulvet. Opp til 4.200meters (14.000fot) høyde bar det, jeg ble mer og mer nervøs. Vi var framme alt for tidlig, de to parene foran meg forsvant ut av flyet, og jeg måtte ake meg mot luka, sett bena på trinnet utenfor flyet, og… Jeg måtte bare lukke øynene. Plutselig falt jeg på ryggen gjennom lufta, snurret rundt, og så jorda komme mot meg i en vanvittig fart. For en utrolig følelse! Det pep i ørene, kinnene flagret, og jeg kunne ikke annet enn å hyle! Vi falt og falt, i et helt minutt, før det kom et rykk og fallskjermen hadde åpnet seg. De neste 4-5minuttene fikk jeg styre fallskjermen på vei ned, og vi landet mykt mellom sukker-roe-åkrene. Alt var over på en time! Men for en opplevelse!
Rafting var ikke det store kicket etterpå, men veldig gøy det også. To timer i fosser i en liten, klar elv i regnskogen, kan gjerne gjøre det igjen =)
Med det meste av actionet over tok vi bussen ned til Airlie Beach for en 3-dager-og-3-netter-seiltur. Utrolig avslappende! Vi seilte i en gammel seilbåt, sammen med ca 30 andre, mellom øyene i Whitsunday-gruppen. Det er et utrolig flott sted, med korallrev og korall-strender, men det mest kjente er strendene i en bukt, kalt Whitehaven Beach. Der er den reneste sanda på jorda, den består av nesten 100% silikat, og er helt nydelig. Det at sanda er så ren g
jør at man kan bruke den til peeling av huden, og til å pusse smykker i! Fra et par av de mange korall-strendene snorklet vi, og så massevis av fisk og koraller, noen så til og med en havskilpadde på nært hold, men så heldig var ikke jeg. Det meste av tiden slappet vi av på seilbåten, med bøker og samtaler, i sol og overskyet vær. Å bevege seg raskt framover drevet av vind, med bare lyden av bølger som slår mot båten og vind som blafrer i seilene, det er virkelig en flott opplevelse. Jeg koste meg som bare det i nettet foran på båten, med bare tau mellom meg og bølgene.
Men videre skulle vi! Nå til Hervey Bay for å komme over til Fraser Island, en annen av naturperlene på World Heritage List. Dette er verdens største sandøy, 123x15km stor. Det er bare sandveier der, så vi kjørte i en 4WD-buss, så vann og sand sprutet og vi hoppet høyt i setene. Også her hadde vi en gåtur i regnskogen, og vi så Lake McKenzie, en krystall-klar ferskvannsinnsjø midt inne på øya. Sanda her er den samme som i Whitehaven Beach, så det ble litt mer peeling, og vann med pH 4.5 skulle visstnok være som å skylle håret med balsam, så det måtte jo prøves… Nydelig sted var det i alle fall =)
De neste to dagene brukte jeg på å komme meg ned til Sydney, her jeg er nå. Jeg overnattet i Surfers Paradis, og tok meg noen timer i både Brisbane og Byron Bay. I regnet virket Surfers Paradise som en litt shabby versjon av Las Vegas, med strandlinje. Brisbane er dobbelt så stor som Oslo, og virket som en veldig hyggelig by, jeg koste meg med utsikt til Story Bridge og på vandring i botanisk hage. Byron Bay er den mest østlige bosettingen i Australia, jeg gikk en rask gåtur ut til fyrtårnet der, som er det mest østlige bygget i Australia. Det er et utkikkspunkt 300meter lenger øst, men dit turte jeg ikke gå i mørket… Tviler på jeg hadde sett så mye heller =)
Så nå er jeg tilbake i Sydney, og prøver å pakke kofferten på en måte som ikke gir meg overvekt på flyet, det blir en utfordring… Hjemme om 2 dager!!!
Det begynte mandag 19.mai, med at jeg og de tre andre norske jentene i klassen fløy til Cairns, en liten by ganske langt nord på øst-kysten av Australia. Der er det regnskog, og
masse ekstremsport-tilbud, de lever stort sett av turisme så vidt jeg har skjønt. Den første dagen kjørte vi en times tid lenger nord, til Port Douglas, som vi brukte som base et par dager. Vi brukte en dag på båttur til Great Barrier Reef, det var en katamaran med ca 80 turister, og de hadde gratis snorkling og tilbud om å dykke på ordentlig. Jeg hev meg ut i det, tok et halv-times introduksjonskurs, og hoppet i vannet med våtdrakt, dykkerbriller og luft-tank på ryggen. Først var det ganske ubehagelig, å ikke kunne puste med nesa, og tenke på at jeg skulle ha mange meter vann mellom meg og lufta var uvant. Men jeg gjennomførte trenings-øvelsene, og svømte nedover. Det tok sikkert 15min før jeg virkelig kunne slappe av, men så var det bare herlig. Revet er bare helt fantastisk nydelig! Vi så massevis av koraller, selvfølgelig, og massevis av fisk i all verdens farger. Instruktøren gav oss en diger sjøpølse som vi sendte mellom oss, og vi så hai bare 3-4meter fra der vi var… Utrolig flott! 
Dagen etter bar det ut i regnskogen, til Daintree og Cape Tribulation. Vi hadde kjøpt en pakke med gåtur i regnskogen, havkajakk-padling ved Cape Tribulation, og krokodillesafari. Vi hadde fantastisk vær, så padling over koraller på utkikk etter havskilpadder var skikklig herlig! Regnskogen var mørk å gå i, her er det krig mellom alle planter om ressurser som sol og næring, så det blir ikke så mye sol igjen på skogbunnen. Men bekkene og de små elvene var utrolig klare, vi badet i en av dem, det var rart å tenke på at bare noen kilometer lenger nede i samme elva lever det store saltvannskrokodiller… Og dem fikk vi sett 4-5 av senere på dagen, da kjørte vi en elvebåt langs Daintree River og kikket på de lokale krokodillene, den største var 5 meter lang og veide ca 500kg! Vi fikk også se treslanger, grønne frosker og blå fugler.
Så var dagen for de mest ekstreme tingene kommet; Skydiving og rafting. Jeg må innrømme at jeg hadde gruet meg en del, det skulle bli godt å komme på andre siden av hendelsene. Klokka 8 på morraen begynte det, med utfylling av masse papirer om at å hoppe i fallskjerm er farlig, og vi gjør dette på eget initiativ, og på egen risiko. (skjelve, skjelve) Så var det å komme seg inn i utstyret, og sette seg i bilen ut til flyplassen. Flyet var knøttlite, det var så vidt plass til oss i det, på gulvet. Opp til 4.200meters (14.000fot) høyde bar det, jeg ble mer og mer nervøs. Vi var framme alt for tidlig, de to parene foran meg forsvant ut av flyet, og jeg måtte ake meg mot luka, sett bena på trinnet utenfor flyet, og… Jeg måtte bare lukke øynene. Plutselig falt jeg på ryggen gjennom lufta, snurret rundt, og så jorda komme mot meg i en vanvittig fart. For en utrolig følelse! Det pep i ørene, kinnene flagret, og jeg kunne ikke annet enn å hyle! Vi falt og falt, i et helt minutt, før det kom et rykk og fallskjermen hadde åpnet seg. De neste 4-5minuttene fikk jeg styre fallskjermen på vei ned, og vi landet mykt mellom sukker-roe-åkrene. Alt var over på en time! Men for en opplevelse!
Rafting var ikke det store kicket etterpå, men veldig gøy det også. To timer i fosser i en liten, klar elv i regnskogen, kan gjerne gjøre det igjen =)
Med det meste av actionet over tok vi bussen ned til Airlie Beach for en 3-dager-og-3-netter-seiltur. Utrolig avslappende! Vi seilte i en gammel seilbåt, sammen med ca 30 andre, mellom øyene i Whitsunday-gruppen. Det er et utrolig flott sted, med korallrev og korall-strender, men det mest kjente er strendene i en bukt, kalt Whitehaven Beach. Der er den reneste sanda på jorda, den består av nesten 100% silikat, og er helt nydelig. Det at sanda er så ren g
jør at man kan bruke den til peeling av huden, og til å pusse smykker i! Fra et par av de mange korall-strendene snorklet vi, og så massevis av fisk og koraller, noen så til og med en havskilpadde på nært hold, men så heldig var ikke jeg. Det meste av tiden slappet vi av på seilbåten, med bøker og samtaler, i sol og overskyet vær. Å bevege seg raskt framover drevet av vind, med bare lyden av bølger som slår mot båten og vind som blafrer i seilene, det er virkelig en flott opplevelse. Jeg koste meg som bare det i nettet foran på båten, med bare tau mellom meg og bølgene.Men videre skulle vi! Nå til Hervey Bay for å komme over til Fraser Island, en annen av naturperlene på World Heritage List. Dette er verdens største sandøy, 123x15km stor. Det er bare sandveier der, så vi kjørte i en 4WD-buss, så vann og sand sprutet og vi hoppet høyt i setene. Også her hadde vi en gåtur i regnskogen, og vi så Lake McKenzie, en krystall-klar ferskvannsinnsjø midt inne på øya. Sanda her er den samme som i Whitehaven Beach, så det ble litt mer peeling, og vann med pH 4.5 skulle visstnok være som å skylle håret med balsam, så det måtte jo prøves… Nydelig sted var det i alle fall =)
De neste to dagene brukte jeg på å komme meg ned til Sydney, her jeg er nå. Jeg overnattet i Surfers Paradis, og tok meg noen timer i både Brisbane og Byron Bay. I regnet virket Surfers Paradise som en litt shabby versjon av Las Vegas, med strandlinje. Brisbane er dobbelt så stor som Oslo, og virket som en veldig hyggelig by, jeg koste meg med utsikt til Story Bridge og på vandring i botanisk hage. Byron Bay er den mest østlige bosettingen i Australia, jeg gikk en rask gåtur ut til fyrtårnet der, som er det mest østlige bygget i Australia. Det er et utkikkspunkt 300meter lenger øst, men dit turte jeg ikke gå i mørket… Tviler på jeg hadde sett så mye heller =)
Så nå er jeg tilbake i Sydney, og prøver å pakke kofferten på en måte som ikke gir meg overvekt på flyet, det blir en utfordring… Hjemme om 2 dager!!!
Det er helt utrolig! Jeg er faktisk ferdig med det hele! Muntlig eksamen er bestått, venter bare på resultatet av skriftlig, burde stå på den også. Så nå er det ferie! I morgen reiser jeg til Cairns, en liten by ganske langt nord på øst-kysten. Der har de regnskog og sånn, håper jeg kan få prøvd meg på rafting og litt andre ting! Planen er å bruke to uker på å reise ned til Sydney igjen, innom Great Barrier Reef og litt øyer og strender. Skal prøve å få skrevet en gang underveis, hvis jeg finner en internett-kafe når jeg har tid til å skrive =)
