Eventyret fortsetter i Andesfjellene

Vi hadde en kjempefin uke i Cuenca hos Kjersti og Miriam. Det var late dager og festlige netter. Vi pleide aa gaa ut i 23-00-tida til "So" som er Cuencas hotteste utested, eller til "Mezha" for aa proeve oss paa salsa. Kjersti og Miriam har mange venner der, saa vi fikk hilse paa en del av dem og kom alltid gratis inn overalt =)En kveld fikk vi til og med kjemperabatt paa fotballkamp! Det var i Soer-Amerika-cupen, Cuenca mot et lag fra Mexico. Vi stod i den seksjonen som blodfansen holdt til, der var det liv! Med sang og trommer gjennom HELE kampen, og fyrverkeri mellom benkeradene ved kampstart og etter pausen! Folk gikk mellom radene og solgte mat og sprit under kampen... Sprit + fyrverkeri = daarlig kombo... Litt bekymret innimellom kan du si... Men det gikk heldigvis veldig greit. Cuenca vant til og med 2 -0!! Jubel i leiren!

I naerheten av Cuenca ligger Ingapirka som er den stoerste inka-ruinen i Ecuador. Vi to tok en dagstur dit og besoekte samtidig en slags foedselsklinikk i fjellene som har blitt drevet i samarbeid med Santalmisjonen/Normisjon. Standarden var en del lavere enn det vi er vant med, det var plass til syv foedende fordelt paa fire smaa rom uten doerer mellom... Dette er et vanvittig bra tilbud sammenlignet med aa foede hjemme iallefall.

Det var trist den dagen vi skulle dra videre til Cuzco i Peru. Det ble ikke bedre av at vi ble stuck i Quito (en av mellomlandingene) i ett doegn pga daarlig koordinering mellom flyselskapene. Da vi endelig kom oss videre klarte en britisk gutt aa ta Linn Rakels store backpacker-sekk rett fra rullebaandet i Lima, den siste mellomlandingen vaar! Heldigvis var det en samvittighetsfull gutt, saa vi fikk ettersendt bagasjen og den kom fram ett doegn senere.

Cuzco skulle vaert utgangspunktet for vaar Inka Trail til Maccu Pichu, men pga leirskredene i januar er ikke Maccu Pichu tilgjengelig for turister foer uti april. Vi koste oss i stedet med de bynaere inkaruinene, blant annet Saxaywaman. Det er imponerende presisjonsarbeid og enorme steiner, med en dristig tanke bak arkitekturen; byen var opprinnelig formet som en puma sett ovenfra! Et annet hoeydepunkt for oss var billig massasje, en time for seksti kroner er ikke galt. Det synes vi var fortjent etter den kjipe reisen hit.



Fra Cuzco tok vi bussen gjennom fjellene til Puno ved bredden av Lake Titicaca. Det hoeyeste passet vi kjoerte gjennom var paa over 4.100m.o.h og vi saa snoe paa fjelltoppene. Fra Puno hadde vi guidet tur ut paa Lake Titicaca hvor vi besoekte urbefolkningen; Uros-folket. De bor paa oeyer laget av siv som er ankret fast for at de ikke skal flyte over til den bolivianske siden. Vi fikk seile med en av siv-baatene mellom de to oeyene vi besoekte. (det er ca 45 oeyer til sammen, og det bor ca 3.000 mennesker der) Absolutt et hoeydepunkt paa turen!




Igaar kjoerte vi over grensa til Bolivia. Akkurat disse dagene har vi en pakke fra GAP, saa vi kjoerte i privat drosje over grensa og over til La Paz, luksus. La Paz er verdens hoeyest beliggende "hovedstad" og ligger paa 3.660 m.o.h. Her blir vi andpustne av aa gaa i nedoverbakke omtrent... Vi blir i Bolivia omtrent en uke foer vi flyr videre til Guatemala for aa feire paaska der. Det blir godt aa komme til varmere stroek igjen =)

Fra havet til fjellet.

Buenos Aires er en fantastisk by! Det var virkelig en flott opplevelse aa vaere der! Tilfeldigvis bestemte Coldplay seg for aa ha konsert i byen paa Linn Rakels bursdag, og da kunne vi selvsagt ikke takke nei. DET var goey det! Tusenvis av mennesker og en helt vanvittig stemning, mobillys-boelgen og et morro show til flott musikk. De svarte til forventningene. (Bildet: La Boca i BA)



Vi proevde oss ogsaa paa en dagstur til Uruguay, foerste forsoek var ikke saa vellykket... Baatturen fra Buenos Aires skulle ta en time, vi smaasov litt paa turen og da vi vaaknet etter en time la vi til kai i ... Buenos Aires! Baatmotoren hadde havarert og vi hadde blitt slept tilbake til utgangspunktet... Siden reparasjonen ville ta noen timer valgte vi aa utsett til dagen etter, og da kom vi heldigvis helt fram. Vi var i en sjarmerende, liten, gammel by som heter Colonia (bildet), det er den eldste byen i Uruguay. Her hadde vi guidet omvisning foer vi reiste tilbake til BA.

Siste kvelden i BA hadde vi billetter til et skikkelig tango-show. Det var i en veldig fin restaurant og noet en tre-retters middag foer showet satte i gang. Dyktige dansere, masse kostymeskifter, levende orkester, Evita-sangen og et par sanger av en slags folkemusikkgruppe. Et lite stykke Argentina.

Paa mandag landet vi i Quito, Ecuador. Denne har byen har rykte paa seg for at alle som besoeker den blir frastjaalet et eller annet eller ranet eller noe saant. Det var en graa, stor by, paa 2850 meters hoeyde. Vi merket hoeyden litt for aa si det saann... Vi ble slitne for ingenting, og fortere troette om kvelden. Vi tok den obligatoriske turen til ekvator og sto med et ben paa hver side av linja som seg hoer og boer.(bildet) Da hadde vi i grunnen faat nok av Quito, saa vi tok bussen til Cuenca. En helt vanvittig tur for saa vidt, vi kjoerte opp og ned gjennom skyene i et utrolig vakkert fjellandskap!

Her i Cuenca besoeker vi ei vennine fra Oslo (Kjersti). Hun har bodd her i flere maaneder og er vaar guide =) Veldig greit med noen som kan spansk!!! Det er en veldig koselig by med masse god mat og hyggelige folk. Vi gleder oss til aa utforske byen og omegn de neste dagene.
(PS: Vi har ikke merket noe til jordskjelvet i Chile)

Fra Brasil til Argentina

Vi brukte de siste dagene i Rio til aa utforske byen naermere. Vi gikk tur i Tijuca-regnskogen midt i byen, gikk opp til Jesus (statuen altsaa), og kjoerte gjennom de kjente bydelene Lapa og Santa Theresa. Vi gikk ogsaa paa ei kjent trapp, en kunstner legger fliser paa og rundt trappa og bytter dem ut hele tida. Det var t.o.m to fliser fra Norge der! Det er foroevrig der Snoop Dog spilte inn videoen "Beautiful"... Vi var ogsaa en liten tur i Rio Zoo (takk for anbefaling Katrine)! Det var en goey dag =)


Veien videre gikk til Foz do Iguazu! Etter 25 timer paa bussen var vi endelig framme i den lille byen ved den store fossen. Fossen ligger paa grensa mellom Argentina, Brasil og Paraguay, og vi saa den baade fra Argentina og Brasil. Den var helt vannvittig fin!! Kjempe-kjempebrei med fosser i tre nivaaer, helt vanvittig! Det er jo i regntida naa, saa det spilte kanskje inn litt ogsaa... Vanligvis kan man ta en baat over til en liten oey i fossen, men det var ikke mulig paa grunn av vann-nivaaet... Vi fikk gaa langs og over fossen paa catwalk-ene. Det var stas! Paa Brasil-sida sto vi nesten under fossen og ble klissvaate av "dampen"! En opplevelse! Kan absolutt anbefales.

Igaar kom vi fram til Buenos Aires i Argentina. Folk her er litt "hvitere" saa vi foeler ikke lenger at vi skiller oss totalt ut =) Byen har et mer europeisk preg, det foeles som aa vaere i en storby i Europa! Masse flotte bygninger, veier med ti filer i hver retning og folk kan faktisk (!) snakke en del engelsk. Idag har vi hatt vaar store Evita-dag. Vi har besoekt graven hennes, vaert paa museet om henne og sett Casa Rosada der hun holdt talene til folket. Vi foeler oss som skikkelige turister. Naa skal vi nyte byen resten av uka, og saa setter vi kursen mot Ecuador! Gleder oss Kjersti!

Karneval i Rio de Janeiro!

Etter to lange bussturer paa 10 og 21 timer kom vi endelig fram til Rio! Vi fant fint fram til hostellet takket vaere brasiliansk vennlighet, hvis vi bare viser en adresse paa bussen eller andre steder er folk utrolig behjelpelige med aa forklare veien, paa tross av manglende engelsk-kunnskaper. Til hostellet her var det faktisk en eldre mann som fulgte oss hele veien fra bussterminalen, via lokalbuss og metro til han kunne peke ut hostellet for oss! Utrolig snilt!

Rio er kjent for lange strender som Copacabana og Ipanema. Desverre synes vi det er alt for varmt til aa ligge paa strendene... Dessuten maa man grave seg fram i folkemengden for aa finne en flekk aa ligge paa. For ikke aa snakke om enorme boelger som slaar inn over stranda! Plutselig maa vi loefte paa alt vi har av vesker og haandklaer for at det ikke skal bli vasket bort! Men de er nydelige da =)

Igaar kveld var det vaar tur til aa se den ordentlige karnevalsparaden. Det er gatefester hver dag, men det er ikke det samme. Vi hadde billetter til tribunene rett overfor dommerne, saa deltakerne gjorde max innsats da de passerte oss. Enorme flaater, utallige ulike kostymer, noen kledd i bare fjaer litt her og der, og andre i svaere kostymer som dekket hele kroppen. Alt til svingende sambarytmer og allsang fra hver sambaskoles fans paa tribunene. Stemningen kan kanskje beskrives som en blanding av fotballkamp og 17. mai? Det var iallefall helt enormt!!

Resten av uka tenker vi aa oppleve mest mulig av Rio, hvis vi klarer aa bevege oss i varmen... =) Paa loerdag tar vi bussen mot Foz du Iguazu paa grensen mellom Brasil og Argentina.
(Sorry krisebilder, det er ikke bare lett kl 02.00 i 30 varmegrader, hehe...)

Foerste uka i Brasil!!

Vi reiste altsaa fra kuldegrader paa Gardermoen mandag 1. Februar, og landet i Rio de Janeiro noen timer senere. Det tok et par dager lenger enn vi hadde tenkt aa komme oss til Morro de São Paulo som var maalet for den foerste delen av turen vaar. Men etter to timers baattur onsdag morgen kom vi endelig fram til dette paradiset av en tropeoey! Sol, 35 grader, en laaang brygge ut I vannet der baaten kunne legge til, straatak paa de smaa husene mellom palmene…. Alt som hoerer til! Dette er et sted man absolutt kunne tatt bryllupsreisa!

Dagene her gaar i aa staa tidlig opp (jet lag), spise frokost paa hostellet og tusle ned til stranda. Frokosten bestaar av fersk frukt, baguetter med ost og skinke, nypresset juice og nybakt kake. Herlig start paa dagen! Paa stranda nyter vi sola til formiddagsregnet kommer, og svoemmer en tur mens det regner. Det blir for varmt til aa vaere I sola midt paa dagen, saa da kjoeper vi en frukt hver (ananas, vannmelon…) til lunsj og nyter den paa hostellet. Etter lunsj gaar vi paa stranda igjen, eller gaar tur rundt paa oeya hvis det er overskyet. Paa kvelden er vi stort sett saa troette at vi blir sittende paa en benk ved markedet og kikke paa folk mens vi spiser en is…


En dag var vi paa baattur hele dagen sammen med ni andre fra hostellet. Aatte fra Brazil og ei fra Argentina. Det er ikke saa mange som snakker engelsk her i Barzil, men de fleste av disse snakket heldigvis litt engelsk iallefall =) Vi stoppet paa en sandbank (ca 1,3m dypt vann) ca 200m fra stranda, der vi snorklet etter smaafisk blandt korallene… Neste stopp var en strand med kun ett hotell med restaurant paa, ellers var den helt forlatt. Her spiste vi litt lunsj som bestod av krabbekjoett med en slags salsa og en slags ris paa sida, ikke saa vaerst faktisk! Det skulle ligne skikkelig Bahia-mat som er det omraadet av Brazil vi er I naa, de er kjent for sin helt spesielle mattradisjon med mye afrikansk paavirkning. Vi kjoerte baat et stykke oppover en elv her ogsaa, og stoppet midt i for a spise oesters og krabber i en “restaurant” paa en flytebrygge midt i elva!!! Det var siste stopp foer vi kjoerte tilbake til vaar landsby og saa solnedgangen paa veien hjem… Herlig dag!

Imorgen setter vi oss paa baat og saa buss for aa dra litt naermere karneval I Rio de Janeiro. Vi skal stoppe I en liten ferieby som heter Porto Seguro et par dager for aa dele opp den lange bussturen. Saa neste innslag kommer forhaapentligvis fra Rio!

Bilder kommer senere, vi har litt problemer med aa laste dem opp herfra...

Latin-Amerika here we come!!

Det blir noen lange samtaler på Skype når to som bor i hver sin del av Norge planlegger tur sammen! Nå nærmer første etappe seg med stormskritt, allerede mandag første februar sitter vi på flyet og krysser Atlanterhavet på vei mot sommer og sol i Brazil. Vi skal rett og slett reise på tur rundt i Latin-Amerika i tre måneder!!!

Charlotte har allerede litt erfaring med å reise, derfor bruker vi hennes allerede opprettede reiseblogg til å fortelle dere her hjemme litt av det vi opplever. Charlotte var utvekslingsstudent i Sydney, Australia, våren 2008 og brukte noen uker av oppholdet på backpacking sentralt i Australia og på østkysten. Hun ble bitt av reisebasillen allerede etter Interrail en måned gjennom vest-Europa i 2002, og har siden hatt lyst til å reise til de fleste kontinenter. Med denne turen til Latin-Amerika er hun godt i gang!

Linn Rakel har erfaring med backpacking i den norske fjellheimen og vet litt om hvordan det er å GÅ på tur med mange dager mellom hver dusj. Det kan hun kanskje dra nytte av på fire-dagers tur i Andesfjellene inn til inkalandsbyen Machu Picchu? Hun har også reist litt, blant annet til USA, Russland, Polen og Gran Canaria. Det blir første gang hun skal være ute av Norge i flere måneder på en gang, så det blir spennende.


Vi har lyst til å prøve å holde denne bloggen ganske oppdatert med litt bilder og småhistorier fra reisene våre. Det skal gå an å kommentere bloggen under innleggene, så det er bare å komme med spørsmål eller innspill hvis det er noe dere anbefaler at vi ser eller prøver eller whatever! Vi har en ganske løst sammensatt reiseplan, bare flyturene er fastsatt, så det er bare gøy med litt anbefalinger!

12 dagers turbo-ferie!

Oi, hvor skal jeg begynne? For en opplevelsesrik ferie! Jeg har aldri gjort så mye, eller bukt så mye penger på 12 dager i hele mitt liv… Jeg får vel ta det kronologisk.

Det begynte mandag 19.mai, med at jeg og de tre andre norske jentene i klassen fløy til Cairns, en liten by ganske langt nord på øst-kysten av Australia. Der er det regnskog, og masse ekstremsport-tilbud, de lever stort sett av turisme så vidt jeg har skjønt. Den første dagen kjørte vi en times tid lenger nord, til Port Douglas, som vi brukte som base et par dager. Vi brukte en dag på båttur til Great Barrier Reef, det var en katamaran med ca 80 turister, og de hadde gratis snorkling og tilbud om å dykke på ordentlig. Jeg hev meg ut i det, tok et halv-times introduksjonskurs, og hoppet i vannet med våtdrakt, dykkerbriller og luft-tank på ryggen. Først var det ganske ubehagelig, å ikke kunne puste med nesa, og tenke på at jeg skulle ha mange meter vann mellom meg og lufta var uvant. Men jeg gjennomførte trenings-øvelsene, og svømte nedover. Det tok sikkert 15min før jeg virkelig kunne slappe av, men så var det bare herlig. Revet er bare helt fantastisk nydelig! Vi så massevis av koraller, selvfølgelig, og massevis av fisk i all verdens farger. Instruktøren gav oss en diger sjøpølse som vi sendte mellom oss, og vi så hai bare 3-4meter fra der vi var… Utrolig flott!

Dagen etter bar det ut i regnskogen, til Daintree og Cape Tribulation. Vi hadde kjøpt en pakke med gåtur i regnskogen, havkajakk-padling ved Cape Tribulation, og krokodillesafari. Vi hadde fantastisk vær, så padling over koraller på utkikk etter havskilpadder var skikklig herlig! Regnskogen var mørk å gå i, her er det krig mellom alle planter om ressurser som sol og næring, så det blir ikke så mye sol igjen på skogbunnen. Men bekkene og de små elvene var utrolig klare, vi badet i en av dem, det var rart å tenke på at bare noen kilometer lenger nede i samme elva lever det store saltvannskrokodiller… Og dem fikk vi sett 4-5 av senere på dagen, da kjørte vi en elvebåt langs Daintree River og kikket på de lokale krokodillene, den største var 5 meter lang og veide ca 500kg! Vi fikk også se treslanger, grønne frosker og blå fugler.

Så var dagen for de mest ekstreme tingene kommet; Skydiving og rafting. Jeg må innrømme at jeg hadde gruet meg en del, det skulle bli godt å komme på andre siden av hendelsene. Klokka 8 på morraen begynte det, med utfylling av masse papirer om at å hoppe i fallskjerm er farlig, og vi gjør dette på eget initiativ, og på egen risiko. (skjelve, skjelve) Så var det å komme seg inn i utstyret, og sette seg i bilen ut til flyplassen. Flyet var knøttlite, det var så vidt plass til oss i det, på gulvet. Opp til 4.200meters (14.000fot) høyde bar det, jeg ble mer og mer nervøs. Vi var framme alt for tidlig, de to parene foran meg forsvant ut av flyet, og jeg måtte ake meg mot luka, sett bena på trinnet utenfor flyet, og… Jeg måtte bare lukke øynene. Plutselig falt jeg på ryggen gjennom lufta, snurret rundt, og så jorda komme mot meg i en vanvittig fart. For en utrolig følelse! Det pep i ørene, kinnene flagret, og jeg kunne ikke annet enn å hyle! Vi falt og falt, i et helt minutt, før det kom et rykk og fallskjermen hadde åpnet seg. De neste 4-5minuttene fikk jeg styre fallskjermen på vei ned, og vi landet mykt mellom sukker-roe-åkrene. Alt var over på en time! Men for en opplevelse!

Rafting var ikke det store kicket etterpå, men veldig gøy det også. To timer i fosser i en liten, klar elv i regnskogen, kan gjerne gjøre det igjen =)

Med det meste av actionet over tok vi bussen ned til Airlie Beach for en 3-dager-og-3-netter-seiltur. Utrolig avslappende! Vi seilte i en gammel seilbåt, sammen med ca 30 andre, mellom øyene i Whitsunday-gruppen. Det er et utrolig flott sted, med korallrev og korall-strender, men det mest kjente er strendene i en bukt, kalt Whitehaven Beach. Der er den reneste sanda på jorda, den består av nesten 100% silikat, og er helt nydelig. Det at sanda er så ren gjør at man kan bruke den til peeling av huden, og til å pusse smykker i! Fra et par av de mange korall-strendene snorklet vi, og så massevis av fisk og koraller, noen så til og med en havskilpadde på nært hold, men så heldig var ikke jeg. Det meste av tiden slappet vi av på seilbåten, med bøker og samtaler, i sol og overskyet vær. Å bevege seg raskt framover drevet av vind, med bare lyden av bølger som slår mot båten og vind som blafrer i seilene, det er virkelig en flott opplevelse. Jeg koste meg som bare det i nettet foran på båten, med bare tau mellom meg og bølgene.

Men videre skulle vi! Nå til Hervey Bay for å komme over til Fraser Island, en annen av naturperlene på World Heritage List. Dette er verdens største sandøy, 123x15km stor. Det er bare sandveier der, så vi kjørte i en 4WD-buss, så vann og sand sprutet og vi hoppet høyt i setene. Også her hadde vi en gåtur i regnskogen, og vi så Lake McKenzie, en krystall-klar ferskvannsinnsjø midt inne på øya. Sanda her er den samme som i Whitehaven Beach, så det ble litt mer peeling, og vann med pH 4.5 skulle visstnok være som å skylle håret med balsam, så det måtte jo prøves… Nydelig sted var det i alle fall =)

De neste to dagene brukte jeg på å komme meg ned til Sydney, her jeg er nå. Jeg overnattet i Surfers Paradis, og tok meg noen timer i både Brisbane og Byron Bay. I regnet virket Surfers Paradise som en litt shabby versjon av Las Vegas, med strandlinje. Brisbane er dobbelt så stor som Oslo, og virket som en veldig hyggelig by, jeg koste meg med utsikt til Story Bridge og på vandring i botanisk hage. Byron Bay er den mest østlige bosettingen i Australia, jeg gikk en rask gåtur ut til fyrtårnet der, som er det mest østlige bygget i Australia. Det er et utkikkspunkt 300meter lenger øst, men dit turte jeg ikke gå i mørket… Tviler på jeg hadde sett så mye heller =)

Så nå er jeg tilbake i Sydney, og prøver å pakke kofferten på en måte som ikke gir meg overvekt på flyet, det blir en utfordring… Hjemme om 2 dager!!!